Bank Norwegian kredittkort kan søkes av alle over 18 år. Kredittgrensen blir bestemt etter at banken har utført en kredittsjekk basert på din økonomiske situasjon.
Svaret er at du kan ikke få kredittkort uten å gjennomgå en kredittsjekk. Myndighetene pålegger alle kredittkorttilbydere å utføre en kredittvurdering av alle søkere. En viktig årsak er å unngå at du og jeg pådrar oss for høy gjeld. Det er en egen lov som bestemmer dette. Her er et sitat fra finansavtalelovens paragraf 5–2: Før det inngås en kredittavtale … skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne" Sagt på en annen måte: Hvis du får kredittkort uten at kredittverdigheten din har blitt kontrollert, har den som ga deg kortet brutt loven. Det er en viktig grunn til at loven om kredittsjekk eksisterer.
I bunn og grunn gjør kravet om at du ikke kan få kredittkort uten kredittsjekk to ting:
På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, var det liten kontroll med hvor mye gjeld hver enkelt nordmann hadde.
Dette førte til at mange fikk mer i lån og kreditt enn hva de kunne håndtere, som igjen skapte store økonomiske problemer for mange forbrukere. Det oppstod også en risiko for utlånere og kredittytere. I verste fall kunne de gå konkurs på grunn av misligholdte lån og kredittkortgjeld.
Derfor skjerpet myndighetene lovene. Innskjerpingen førte, blant annet, til opprettelsen av gjeldsregistrene som har oversikt over nordmenns gjeld. Dette har gjort det lettere for kredittkortselskapene å unngå å gi kort til personer som kan komme til å misligholde gjelden sin.
Så neste gang du irriterer deg over at du blir kredittsjekket, prøv å tenk på sjekken som en sikkerhetsventil. Den er til for at økonomien din ikke skal havne på bristepunket. Den reduserer også sjansen for at vi får en ny bankkrise.
I Norge kan du ikke låne penger i banker eller søke om kredittkort uten at det foretas en kredittsjekk av deg. Et alternativ kan være et privatlån fra for eksempel et familiemedlem, men husk at det er avgjørende at dere setter opp en ryddig avtale dere imellom for å unngå konflikter.
En kredittsjekk er en kontroll av økonomien din. Den avdekker hvor god betalingsevnen din er. Resultatet av vurderingen kan avgjøre om du får et lån eller kredittkort.
Når du sender en søknad om kredittkort, vil kredittkortselskapet eller banken be om en kredittvurdering av deg. Det er ikke finansselskapet selv som utfører sjekken. Den ber et kredittvurderingsselskap om å sjekke økonomien din.
Kredittvurderingsselskapet henter inn en rekke opplysninger om deg. Til dette bruker den ulike offentlige registre. Her er noen eksempler på kilder:
Når kredittvurderingsselskapet har nok informasjon om deg, starter selve vurderingen. Denne ender i en kredittscore, som sendes tilbake til kredittkortselskapet. Jo høyere poengsum du får, desto større er sjansen for at du får et positivt svar.
En kredittscore er en indikasjon på hvor stor muligheten er for at du havner i økonomiske vansker de neste 12 månedene. Sagt på en annen måte: En kredittsjekk forteller hvor risikabelt det er å låne deg penger.
Det er ikke uten grunn at noen lurer på om de kan få kredittkort uten kredittsjekk med betalingsanmerkning. Over 250.000 nordmenn har én eller flere anmerkninger. Disse har store problemer med å få kredittkort.
Vi forstår frustrasjonen enkelte opplever.
Hadde man unngått kredittsjekken og fått et kredittkort, kunne det ha hjulpet til med å rydde opp i det økonomiske rotet. Et kredittkort, hvis det blir brukt riktig, kan være et kraftfullt verktøy for økonomisk opprydding. Det er mulig å spare tusenvis av kroner hvert år med det rette kortet.
Dessverre er betalingsanmerkninger en rød linje for alle som tilbyr kredittkort i Norge. Det er et fjellstøtt krav hos alle tilbyderne at nye korteiere ikke kan ha betalingsanmerkning.
Grunnen er opplagt: En betalingsanmerkning er i realiteten et varsel om at man er en dårlig betaler. Ingen kortutstedere ønsker å gi kort til personer som kanskje lar være å betale kredittkortgjelden.
Vi forstår kredittkortselskapene også. Å gi kredittkort til personer som allerede har betalingsvansker kan helle bensin på bålet. Ettersom man bare behøver å betale 3–4 % av beløpet man skylder hver måned, kan et kort gjøre at gjeldsberget og problemene vokser seg enda større.
Det finnes heller ikke mange alternativer til kredittkort. Unntaket er debetkortene som selskaper som Curve og N26 tilbyr. Du kan få typiske kredittkortfordeler med kortene (gratis forsikringer og cashback) men da må du betale for det.
Dette er det beste du kan gjøre: Betal det du skylder, det har flere positive konsekvenser:
Du kan få kredittkort på dagen, men ikke uten å bli kredittvurdert.
Mange kredittkorttilbydere kan gi deg svar på kredittkortsøknaden samme dag som du sender den. Flere tilbyr også digitale versjoner av kortene sine. Du kan søke om morgenen, få positivt svar på formiddagen og ta i bruk den digitale kopien litt senere.
Men du kan ikke gjøre dette uten en sjekk av kredittverdigheten din. Før banken eller kredittkortselskapet bestemmer seg for hva de skal svare på søknaden din, må de kontrollere at økonomien din tåler at du får kreditt.
Visste du at du kan gjøre en kjapp kredittsjekk av deg selv? Du kan sjekke hvilke opplysninger de ulike kredittopplysningsbyråene har lagret om deg. Alt du trenger, er BankID.
Du vil ikke få oppgitt en kredittscore på Min Experian. Og skal du se kredittscoren Bisnode har gitt deg, må du betale 49 kroner. Det er allikevel mulig å finne ut hvilken kredittscore du har, uten å betale. Du kan bruke en av disse tjenestene:
Også her trenger du bare BankID for å logge deg på. Vi har for øvrig laget en utførlig guide om kredittvurderinger, kredittsjekker og din kredittscore. Den forteller deg alt du trenger å vite: Slik kredittsjekker du deg selv.
Når du blir kredittvurdert, får du en kredittscore. Denne kan befinne seg på en skala som går fra 0–100 eller 0–1.000, avhengig av hvilket kredittopplysningsbyrå som utfører vurderingen.
Du kan i og for seg ikke stryke i en kredittvurdering. Allikevel er det slik at jo lavere score du får, desto dårligere er muligheten for å få kredittkort eller lån.
En kredittvurdering er en bedømmelse av alt som har med økonomien din å gjøre. Byråene som vurderer deg, ser på hva du tjener og hva du har av gjeld. Det er vanligvis ikke slik at én faktor gjør enorme utslag, men det finnes ett unntak: Betalingsanmerkninger.
Har du én eller flere betalingsanmerkninger, blir kredittscoren din sterkt skadelidende.
Har du fått en svært dårlig score i en kredittvurdering? Da er trolig årsaken at du har én eller flere anmerkninger.
Det er ikke bare betalingsanmerkninger som kan gi en svært lav score. Det samme kan en mismatch mellom inntekt og gjeld også. Har du svært høy gjeld i forhold til hva du tjener, kan kredittscoren også rammes.
Kredittvurderinger er omfattet av strenge regler. Hvem som helst kan ikke kredittsjekkes av hvem som helst. Alle som ønsker å kredittvurdere deg må ha en saklig grunn. Å kjøpe en vare på avbetaling eller å søke om kredittkort er eksempler på akseptable årsaker.
Blir du kredittvurdert, har du også krav på å vite det. Kredittvurderingsselskapet må sende deg et gjenpartsbrev som forteller deg at økonomien din er blitt sjekket. Dette brevet må, blant annet, inneholde denne informasjonen:
Hvis du ikke skjønner hvorfor kredittinformasjonen din er delt med andre, kan du kontakte selskapet som har sjekket deg og be om en forklaring.
Hvem som helst kan utføre en kredittvurdering av deg. Tidligere måtte alle som skulle utføre en sjekk, ha tillatelse til å gjøre dette av Datatilsynet. For ikke lenge siden ble reglene endret slik at man ikke lenger trenger konsesjon.
Etter regelendringen er det allikevel kredittopplysningsbyråer, som tidligere hadde konsesjon, som utfører de fleste kredittsjekkene. Årsaken er trolig at de har gode systemer og rutiner på plass for å gjennomføre effektive vurderinger. De mest kjente byråene er:
Selv om så å si alle kan utføre en kredittsjekk, er det allikevel ikke fritt frem. Alle som skal vurdere kredittverdigheten din, må ha et rettslig grunnlag. Sagt på en annen måte, må de ha svært gode grunner for å snoke i økonomien din.
Det er ikke bare banker og kredittkortselskaper som kan be om at du kredittvurderes. Når du handler i butikker, både fysiske og nettbaserte, kan det hende at du blir kredittsjekket.
Dette gjelder først og fremst hvis du skal kjøpe en vare eller tjeneste på avbetaling. Dette gir butikken rettslig grunnlag for å be om en vurdering. Årsaken er å dobbeltsjekke at det er uproblematisk å gi deg en vare i dag og at du betaler den om noen måneder.
De fleste butikkene som benytter seg av kredittvurderinger, samarbeider med et av kredittopplysningsbyråene over. Når du ber om en vare på avbetaling, kontakter butikken et byrå og ber om en vurdering. Etter noen få minutter får forhandleren svaret. Er det positivt, kan du gå ut av butikken med varen mellom hendene (eller på vei i posten) og betale etter noen uker eller måneder.
Det er fullt mulig å nekte å bli kredittvurdert. Du kan kontakte kredittvurderingsselskapene og be dem legge inn en sperre på navnet ditt. Er du, for eksempel, bekymret for ID-tyveri, kan dette være et tiltak du bør vurdere.
Sperren oppheves automatisk for banker og kredittkortselskap når de ber om en kredittvurdering av deg. Det betyr i praksis at du kan søke om kredittkort selv om du har sperret tilgangen til kredittopplysninger hos kredittvurderingsselskapene.
Når det gjelder varekjøp på avbetaling, kan det hende at sperren ikke lar seg overstyre automatisk. I slike tilfeller må du finne ut hvilket byrå butikken bruker og kontakte dette for å gi klarsignal for en kredittsjekk.
Nordmenns gjeld har vokst i et alarmerende tempo de siste årene. Dette har fått myndighetene til å stramme inn bankenes og kredittselskapenes utlånspraksis. 1. januar 2021, trådte en ny utlånsforskrift i kraft. Her er noen av bestemmelsene:
Myndighetene krever også at tildeling av lån og kredit baseres på en forsvarlig kredittvurdering. Denne kredittsjekken skal, blant annet, bygges på informasjon om lånesøkerens inntekt og samlede gjeld.
Vi mener det er både viktig og riktig å sjekke kredittverdigheten til alle som søker om kredittkort. Kredittkortgjeld er usikret gjeld, som innebærer at bankene og kredittkortselskapene ikke tar pant i kortkundenes bolig eller eiendom. Dermed øker også risikoen for alle parter, noe du kan lese mer om her: Kredittkort uten sikkerhet.
Får du avslag på en kredittkortsøknad, er det høyst sannsynlig på grunn av kredittvurderingen. Du har trolig for liten kredittscore til at banken eller kredittkortselskapet tør å gi deg et kort.
Det kan være mange grunner til at du får en lav kredittscore. Her er noen av de vanligste synderne:
Trøsten er at du kan gjøre mye selv for å øke poengsummen. Har du, for eksempel, en betalingsanmerkning vil poengsummen øke markant så snart du betaler for deg. Lønnsøkninger og reduksjon i gjelden slår også positivt ut på kredittscoren.
Alternativet er å søke om et annet kort. Du finner de enkleste kredittkortene her.
Å få avslag på én kredittkortsøknad, er ikke det samme som å få avslag på alle søknadene dine. Det finnes godt over 100 banker og kredittkortselskap som tilbyr kredittkort i Norge. Kravene de stiller til nye kredittkorteiere, varierer mye.
I klartekst: Et avslag på kortsøknaden fra re:member betyr ikke at du også får avslag på en søknad til Bank Norwegian, for eksempel.
Det kan også hende at du har søkt om en kredittgrense som er for høy i forhold til inntekten din. I slike situasjoner kan noen kortutstedere tilby deg kort med lavere kredittgrenser enn hva du ba om. Andre utstedere gjør ikke dette.
Dette er hva du kan gjøre hvis du får avslag på en kredittkortsøknad:
Selv om det kan være flott å ha en kredittgrense på mange titusen kroner, bør du stille deg dette spørsmålet: Hvor ofte trenger du egentlig et kredittkort med kredittgrense på 100.000 kroner eller mer?
Du må også huske på at du kan søke om å øke kredittgrensen så snart kredittscoren din har bedret seg.
Selv om det finnes kredittkort stort sett alle kan få, er det ikke mulig å få kredittkort uten kredittsjekk. Har du en følelse av at du ikke vil komme spesielt fordelaktig ut av en sjekk? Det finnes fortsatt muligheter for å få et kredittkort.
Vi har allerede nevnt utlånsforskriften. Den dikterer hva banker og kredittkortselskap må ta hensyn til når de skal dele ut lån og kredittkort.
Forskriften har noen unntak. Den gjelder, for eksempel, ikke når du søker om kredittkort med en kredittramme som er 25.000 kroner eller lavere.
Jo, du blir fortsatt kredittvurdert. Nåløyet du må igjennom kan allikevel bli større hvis du ber om å få en lav kredittgrense.
Hvis du får avslag på en kredittkortsøknad uansett hva du gjør, kan et betalingskort være et alternativ. Mange søker om kredittkort for å få fordelene som følger med, slik som gratis reiseforsikringer.
Den gode nyheten er at det finnes betalingskort (debetkort) som har kredittkortfordeler. Lunar Plus og Lunar Unlimited, for eksempel, inkluderer en reiseforsikring med kortene sine. Lunar har heller ingen plikt til å utføre kredittvurderinger av kundene sine.
Slik sett er betalingskort også et alternativ for deg som av ulike årsaker ikke ønsker å bli gjenstand for en kredittsjekk.
Myndighetene har gode grunner for å pålegge banker og kredittkortselskap strenge regler for utlån og tildeling av kreditt. Regelverket skal beskytte deg som forbruker og selskapene som låner deg penger.
I utlånsforskriften kan du, blant annet, lese dette:
«Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet … for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak».
Forskriften er, blant annet, laget for at vi ikke skal få så store økonomiske problemer at hus og hjem står på spill.
Det kan så klart være surt å få avslag på en kredittkortsøknad. Allikevel mener vi at det er en god ting at alle som ønsker å låne penger må kredittvurderes. Det er en sikkerhetsventil som hjelper oss med å opprettholde en sunn privatøkonomi.
Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.
