Hva betyr kredittverdig?
Hva vil det si å være kredittverdig, spør du kanskje? Å være kredittverdig betyr enkelt sagt at du klarer å betale tilbake penger du låner, enten det er et vanlig lån eller penger du låner med kredittkort.
Sagt på en annen måte, er du verdig den tilliten og kreditten banker og kredittkortselskap er villig til å gi deg.
Kredittverdighet som et målebegrep er i konstant bevegelse. I løpet av et langt liv, er du til stadighet mer eller mindre kredittverdig.
- Øker lønnen din? Da får du mer kredittverdighet.
- Øker gjelden din? Da reduseres kredittverdigheten din.
Hva vil det si å ikke være kredittverdig?
Kredittverdigheten din påvirkes først og fremst av inntekten din og gjelden du har. Jo større gapet er mellom inntekt og gjeld, i favør av inntekten, desto bedre er det for verdigheten din.
Så, hva vil det si å ikke være kredittverdig? Jeg tror du har gjettet det allerede, men det betyr at du ikke er verdig kreditt eller lån. Du får med andre ord ikke lånet eller kredittkortet du ønsker.
Men det stopper ikke der.
Det varierer også hvilket beløp du har kredittverdighet til. Og dette er viktig. Kredittverdigheten din avgjør hvor høy kredittgrense du kan få og hvor store lån du kan ta opp.
- Du har kanskje ikke nok kredittverdighet for å få en høy kredittgrense på 150.000 kroner med kredittkort.
- Allikevel kan du ha høy nok verdighet for et kort med en grense på 50.000 kroner.
Kredittverdigheten din har mye å si for kredittgrensen du får med kredittkort. Og bare så det er sagt: Du kan gjøre mye på egenhånd for å bli mer kredittverdig, noe vi kommer tilbake til.
Kan påvirke renten også
Graden av kredittverdighet har ikke bare betydning for om du får kredittkort eller lån. Den kan også avgjøre hvor kostbar gjelden din blir.
La oss si at verdigheten din er i grenseland for at du skal få lånet du søker om. Banken er villig til å låne deg penger, men ettersom du har en litt svak verdighet må du tåle at renten blir litt høyere på lånet.
Rentesatsen på kredittkortgjeld er for øvrig mindre individuell. Tillater kredittverdigheten din at du får kortet og kredittgrensen du søker om, får du vanligvis lik rente som andre innehavere av det samme kortet.
Kan jeg få kredittkort hvis jeg ikke er kredittverdig?
Har du liten kredittverdighet, kan du allikevel få et kredittkort med lav kredittgrense. Er du derimot ikke kredittverdig i det hele tatt, får du heller ikke kort. Det er imidlertid noen kredittkort som er lettere å få enn andre. Du kan lese mer om disse kortene her.
Sjekk kredittverdighet – Hvordan foregår det?
Banker og kredittkortselskap kan ikke bare stikke fingeren i været og gi eller frata deg kredittverdighet. Den må vurderes på en skikkelig måte, noe et kredittopplysningsbyrå vanligvis gjør. Det kan kredittsjekke deg.
I Norge er det flere byråer som gjør dette, slik som Experian og Bisnode.
Kort fortalt er det et av disse byråene som foretar en kredittsjekk av deg. Slik kan prosessen se ut:
- Infoinnsamling
Først samler byråene inn informasjon om deg, slik som inntektsinfo og opplysninger om gjeld du allerede har. Opplysningene innhentes fra offentlige registre, som skatteetaten og gjeldsregistrene. - Sjekk av kredittopplysninger
Byråene går langt for å sjekke kredittopplysningene dine. De gransker din betalingshistorikk. Ikke minst er det viktig å avdekke eventuelle betalingsanmerkninger eller tidligere mislighold av lån. - Beregning av kredittscore
Når kredittopplysningsbyråene har nok informasjon, beregner de en kredittscore. Det er dette tallet som beskriver din kredittverdighet.
Byråene bruker ulike formler for å beregne scoren, men uansett har de dette til felles:
Jo dårligere score du har, desto mindre kredittverdig er du.
Forskjellen mellom kredittverdig og kredittscore
Du lurer kanskje på hva som er forskjellen mellom det å være kredittverdig og kredittscore? Vel, begrepene beskriver samme sak:
- Kredittscore er en tallmessig angivelse av hvor mye kredittverdighet du har.
- En høy score betyr at du har høy kredittverdighet.
Hvordan benyttes kredittverdigheten min?
Det er ikke uten grunn at kredittverdigheten din sjekkes. Hver gang du skal søke om å få kredittkort, må alle du sender søknaden til få utført en kredittvurdering. Det samme gjelder alle lån du søker om i fremtiden.
Du husker kanskje at en høy kredittscore signaliserer god kredittverdighet? Dette har stor betydning både for kreditt og lån:
- Jo bedre kredittverdighet, desto høyere kredittgrense kan du få på kredittkort.
- En god verdighet vil også hjelpe deg med å skaffe lånet du ønsker deg.
Vurdering av kredittverdighet er lovpålagt
Når banker og kredittkortselskap ber om å få vite hvor kredittverdig du er, gjør de det ikke for moro skyld. Det er myndighetene som har pålagt dem å gjøre dette.
I lov om finansavtaler (finansavtaleloven) står dette:
"Før det inngås en kredittavtale … skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne"
Det er med andre ord ikke mulig å få hverken kredittkort eller lån uten kredittsjekk.
Årsaker til lav kredittverdighet
Det kan være flere årsaker til at du har lav kredittverdighet. Det er allikevel én ting som er svært ødeleggende.
Har du én eller flere betalingsanmerkninger vil du nesten alltid få en kredittscore helt i bunnen av skalaen. Og dette gjør at kredittverdigheten din er elendig.
Vi har laget en omfattende guide til alt som har med slike anmerkninger å gjøre, så her nøyer vi oss med å si dette: Du får en betalingsanmerkning hvis du ikke har betalt en gjeld til tross for både inkasso og iverksettelse av rettslig inndrivelse.
Den gode nyheten? Du kan gjøre noe med både betalingsanmerkninger og lav eller manglende kredittverdighet.
Når blir mang kredittverdig igjen?
Er det én eller flere betalingsanmerkninger som ødelegger kredittverdigheten? Da lurer du kanskje på når blir man kredittverdig igjen?
I teorien er det enkelt: Når du betaler gjelden som har forårsaket betalingsanmerkningen, forsvinner anmerkningen automatisk.
Kredittopplysningsbyråene får også beskjed om at du har gjort opp gjelden og belønner deg med både høyere kredittscore og en langt bedre kredittverdighet. Dette skjer riktignok ikke på minuttet, men det skal ikke gå mange dagene fra at du fjerner en anmerkning til at det merkes på score og verdighet.
Er det derimot høy gjeld i forhold til inntekt som gir deg lav verdighet, kan det ta lenger tid. Du har allikevel råderett over resultatet – Dette er hva du kan gjøre:
- Nedbetale gjelden som vanlig – Sakte forbedring.
- Betal inn ekstra avdrag regelmessig – Raskere forbedring.
- Øke inntektene – Raskere forbedring.
Bli mer kredittverdig raskere
Hvor kredittverdig du er, handler i stor grad om forholdet mellom inntekt og gjeld. Vil du styrke kredittverdigheten raskt, er dette de beste mulighetene dine:
- Øk inntekten - Sjekk med sjefen om det ikke er på tide at du får en lønnsøkning. Hva med å få på plass en ekstrainntekt? Enten en jobb nummer to eller inntekter fra en hobby eller noe du er god til.
- Reduser gjelden - Du kan betale inn ekstra avdrag på lånet eller lånene dine når som helst. Et triks mange bruker er å betale inn ekstra på den dyreste gjelden først, altså gjelden med høyest rente. Og når den er slettet kan du bruke overskuddet på ekstra innbetalinger på den nest dyreste gjelden.
- Dette er den enkle oppskriften på å bli mer kredittverdig raskere. - Jo, vi vet at det kan være stor forskjell på teori og praksis, men spesielt trikset med å betale inn ekstra låneavdrag kan fungere for de fleste. Og hvem vet – kanskje du synes det er morsomt å se at gjelden krymper raskere enn nedbetalingsplanen tilsier?
Hvor lang tid tar det å bli kredittverdig?
Er du ung og lurer på hvor lang tid tar det å bli kredittverdig? Vel, så snart du er over 18 år og begynner å tjene penger, er du kredittverdig.
Hvor kredittverdig du er derimot, handler om hvor mye du tjener og hvor stor gjelden din er. Dette er tommelfingerregelen: Høy inntekt, lite gjeld = Høy kredittverdighet.
Du kan sjekke egen kredittverdighet
Kan jeg sjekke om jeg er kredittverdig, spør du kanskje? Ja, til en viss grad kan du det. Så hvordan finne ut om man er kredittverdig?
Vel, det enkleste er faktisk å søke om et kredittkort med en foretrukket kredittgrense. Får du kortet du søker om, vet du at du har god nok verdighet, i alle fall for dette kortet og denne kredittgrensen.
Sjekk din kreditt – Kredittsjekk deg selv gratis
Du kan gjøre andre ting også for å sjekke egen kredittverdighet og som ikke innebærer å søke om kredittkort eller lån.
Du kan finne ut om man er kredittverdig ved å sjekke hvilken kredittscore du har. Det finnes flere tjenester på nettet som lar deg gjøre dette helt gratis. Her er et par av dem:
Har du BankID, kan du logge inn på nettsidene over og se hvilken score kredittopplysningsbyråene har gitt deg. Du ser ikke hvilken kredittverdighet du har, men poengsummen kan gi deg en indikasjon om hvor på skalaen du befinner deg.
Les mer: Slik kredittsjekker du deg selv.
Kredittopplysningsbyråene er påholdne med informasjon om hvordan skalaene deres fungerer. Vi har allikevel god grunn til å anta at skalaen under gir et godt bilde på hvordan kredittscore og kredittverdighet henger sammen:
- 0–29 poeng: Svært lav kredittverdighet.
- 30–49 poeng: Lav kredittverdighet.
- 50–64 poeng: Moderat kredittverdighet.
- 65–75 poeng: Høy kredittverdighet.
- 75–100 poeng: Svært høy kredittverdighet.
Vær klar over at banker og kredittkortselskap vurderer én og samme kredittscore forskjellig. Har du for eksempel 45 poeng, vil noen mene at du har lav verdighet mens andre vil vurdere den som moderat.
En egen formel for kredittverdighet
Du kan også bruke enkel hoderegning for å finne ut sånn omtrentlig hvor kredittverdig du er.
Norske lover inneholder en formel som kan avgjøre kredittverdigheten din. I utlånsforskriften står det at du ikke kan ha mer gjeld enn 5 ganger årsinntekten din før skatt. Tjener du 500.000 kroner kan du ha lån for til sammen 2,5 millioner kroner, inkludert kredittkort.
- Har du 0,- kroner i gjeld er svært kredittverdig.
- Har du derimot gjeld på 2 millioner kroner er du langt mindre kredittverdig.
Om ikke annet kan du bruke denne formelen som en pekepinn.
Kan jeg sjekke andres kredittverdighet?
I teorien er det mulig å sjekke om andre er kredittverdig. Du kan, fortsatt i teorien, kontakte et kredittopplysningsbyrå og be dem sjekke kredittverdigheten til naboen for eksempel.
I praksis er det heldigvis langt mer komplisert. For å finne ut om naboen er kredittverdig, må du ha et rettslig grunnlag. Du må, med andre ord, ha en svært god grunn. Og ren nysgjerrighet er ikke en god grunn, bare så det er sagt.
Skal naboen låne penger av deg derimot, stiller saken seg annerledes. Dette kan være grunn god nok til å be om en sjekk. Det samme gjelder hvis du skal leie ut hele eller deler av en bolig til andre. Du kan be om en kredittvurdering av en mulig leietaker så sant hen gir deg samtykke.
Regelen gjelder for øvrig alle som vil sjekke om du er kredittverdig også. Alle må ha en gyldig grunn.
Tidligere måtte alle som skulle foreta en kredittsjekk, ha konsesjon fra datatilsynet. Dette er ikke lenger nødvendig, men alle må fortsatt ha rettslig grunnlag.
Du bestemmer din egen kredittverdighet
Når du søker om kredittkort, blir du kredittvurdert. Vurderingen gir deg en kredittscore som er en tallfesting av din kredittverdighet. For å ha en høy kredittverdighet må du sørge for å ha lite gjeld i forhold til hvor mye du tjener.
Ønsker du å bli mer kredittverdig? Da er dette oppskriften:
- Øk inntekten.
- Reduser gjelden.