Dette er kredittkortfakturaen
Betaler du med kredittkort, mottar du kredittkortfakturaer. Det er banken eller kredittselskapet du har fått kortet av, som sender deg regningen. Den gir deg anledning til å betale tilbake pengene du har lånt med kortet.
Fakturaen inneholder dette:
- oversikt over transaksjoner, slik som varekjøp og kontantuttak
- informasjon om eventuelle gebyrer og deres kostnader
- renten som er brukt og beløpet det tilsvarer
- minstebeløpet du må betale
- den totale gjelden
Fakturaen kan også inkludere denne informasjonen:
- hvilken periode regningen gjelder for
- vekslingskurs hvis du har handlet i utenlandsk valuta
- forfallsdato, KID-nummer og kontonummeret du skal betale til
Cashback, bonus eller rabatter, som skal trekkes fra kredittkortgjelden, er vanligvis uthevet på regningen eller oppgitt i et eget felt.
Kredittkortutstedere må oppgi hele den utestående saldoen i «å betale»-feltet. Minimumsbeløpet du må betale står oppført et annet sted på fakturaen. Det er myndighetene som har bestemt at det skal være slik. Målet er å få så mange som mulig til å betale tilbake kredittkortgjelden med en gang for å unngå langvarig kredittkortgjeld.Tidligere kunne bankene og kredittselskapene nemlig putte minstebeløpet i betalingsfeltet, i stedet for den negative saldoen.
Sendes ut én gang hver måned
Alle banker og kredittkortselskap sender ut kredittkortregningene én gang per måned. Det er også vanlig å sende regningen på den samme datoen. Dette gjør det lettere å legge inn utgiftene til regningen i et budsjett, for eksempel. Regningene omfatter som regel 1 måneds kortbruk. La oss si at du mottar en faktura den 21. februar. I så fall gjelder den kjøp og andre transaksjoner i perioden 20. januar til og med 20 februar.
Rentefrie perioder
Visste du at kredittkort har rentefrie perioder?
De avløser hverandre og kan vare i inntil 60 dager av gangen med enkelte kort. Betaler du tilbake alt du skylder i en periode før den ender, slipper du å betale rente på gjelden. At du mottar regninger omtrent hver 30. dag hjelper deg med dette.
Flere utsendelsesdatoer
Flere korttilbydere sender ut kredittkortfakturaer flere ganger i måneden. Det er datoen du signerte kredittkortavtalen på som avgjør når du får din regning.
Bankene i Eika-alliansen for eksempel, sender regningene sine på tre ulike tidspunkt hver måned. De bruker tre forskjellige forfallsdatoer også:
- den 5. hver måned
- den 15. hver måned
- den 25. hver måned
Uansett hvilken forfallsdato din regning har, mottar du den omtrent 14 dager før betalingsfristen.
14 dagers betalingsfrist
Så å si alle korttilbydere benytter samme betalingsfrist på 14 dager.
Velg papirfaktura eller elektronisk regning
Du kan normalt velge formatet på kredittkortfakturaen selv. Dette er valgene dine:
- Avtalegiro (gjelder ikke alle kort)
- papirfaktura i posten
- eFaktura
Det er normalt ikke gebyr for elektroniske fakturaer.
Velger du derimot papirfaktura, kan du måtte betale gebyr hver gang du mottar regningen. Størrelsen på gebyret varierer mellom 15–50 kroner avhengig av hvilket kort du har. Papirfakturagebyret dekker kostnaden banken eller kredittselskapet har med å skrive ut og postlegge regningen. Alle kortutstedere kan sende deg eFaktura. Avtalegiro derimot, er ikke like utbredt. Eier du re:member Gold- eller Black-kortet for eksempel, kan du ikke benytte Avtalegiro.
Fordelen med Avtalegiro er at kredittkortregningen betales automatisk på forfall, så lenge det er nok penger på konto. Avtalen må også ha høy nok beløpsgrense slik at den dekker beløpet som skal betales. Du får som regel et varsel i nettbanken hvis beløpsgrensen er for lav.
Ekstra innbetalinger
De fleste korttilbyderne har gjort det mulig å betale inn ekstra avdrag på kredittkortgjelden når som helst. Dette kan du vanligvis gjøre i nettbanken eller appen som følger med kortet.
Vær oppmerksom på at slike innbetalinger normalt bare dekker kredittkortgjelden og ikke eventuelle renter.
Sjekk regningen før du betaler
Kredittkortregningen gjør det enkelt å oppdage misbruk av kredittkort. Alle kjøpene dine er listet opp på regningen. Det er andre transaksjoner også, slik som uttak av penger. Gå over regningen før du betaler. Sjekk at du kjenner igjen alle bevegelsene på kortet. Oppdager du at noe ikke stemmer, må du kontakte den du har fått kortet av umiddelbart. Dette er viktig for at du skal få erstatning for misbruk av kortet, for eksempel. Vær oppmerksom på at kortet må sperres hvis det viser seg at andre personer har fått tilgang til det.
Du må alltid betale minstebeløpet
Studerer du en kredittkortfaktura, oppdager du at den har minst to beløp:
- minstebeløp
- den totale gjelden
Den totale gjelden kalles ofte utestående saldo. Dette er kredittkortgjelden du ikke har betalt ennå. Minstebeløpet er en prosentvis andel av den utestående saldoen. Prosentsatsen befinner seg vanligvis et sted mellom 3–4 %.
Du må alltid betale minstebeløpet. Du kan også velge å betale hele gjelden eller et valgfritt beløp mellom minstebeløpet og den utestående saldoen.
Hva skal du velge? Minstebeløpet eller hele saldoen?
Velger du å betale deler av den utestående saldoen eller bare minstebeløpet, blir den ubetalte gjelden med over i den nye fakturaperioden.
Problemet? Rentefriheten gjelder ikke for gjeld som blir med over i nye fakturaperioder. Renten på kredittkortgjeld kan være svært høy. Derfor anbefaler vi alle å betale hele kredittkortgjelden hver gang det dukker opp en ny regning.
Slik beregnes rente og gebyr
Det legges altså rente på den delen av gjelden du velger å ikke betale. I korte trekk fungerer det slik:
- Kortutstederen deler den nominelle renten på 12
Kredittkortrenter oppgis vanligvis per år. For å beregne månedlig rente må den deles på 12. - Eventuelle gebyrer plusses på
Har kredittkortbruken din utløst gebyrer, plusses de på renten. Summen av dette blir den effektive renten (den nominelle renten er grunnrenten før andre kostnader). - Rentekostnaden beregnes og plusses på kredittkortgjelden
Kortutstederen beregner nå hvor mye den effektive renten utgjør av gjelden du ikke har betalt. Beløpet, eller rentekostnaden om du vil, plusses på gjelden.
Når du nå får en kredittkortregning, er det summen av følgende beløp som utgjør den nye utestående saldoen:
- nye transaksjoner det ikke er lagt rente på
- gammel gjeld du ikke betalte på forrige regning
- den effektive rentekostnaden for gjelden i punkt 2
Ønsker du å lære mer om hvordan renten på kredittkortgjeld fungerer, kan du lese denne guiden.
Å ikke betale regningen kan bli dyrt
Dette er hva som skjer hvis du ikke betaler en kredittkortregning:
1. Purring eller inkassovarsel
Har du ikke betalt kredittkortregningen innen 14 dager etter at du fikk den, får du en purring. Noen utstedere sender inkassovarsel i stedet. Uansett kan det legges både purregebyr og forsinkelsesrente på gjelden.
Får du en purring, skal du også motta et inkassovarsel før regningen går til inkasso. Får du derimot kun inkassovarsel, får du ikke flere advarsler før regningen blir en inkassosak.
2. Regningen går til inkasso (betalingsvarsel)
Hvis du ikke har betalt 14 dager etter inkassovarselet, kan et inkassobyrå overta ansvaret for å kreve inn pengene. Dette innebærer at du får et betalingsvarsel. Med varselet følger ytterligere kostnader, slik som et inkassosalær.
3. Rettslig inndrivelse
Hvis du ikke betaler betalingsvarselet, kan inkassobyrået starte rettslig inndrivelse av gjelden. Dette kan ende med at Namsmannen selger boligen din eller ting du eier med tvang. En annen løsning er at din arbeidsgiver blir pålagt å trekke deg i lønn helt til at gjelden er nedbetalt.
Regningen for ikke å betale kredittkortfakturaen blir høyere i hvert trinn over. Ender det med inkasso eller rettslig inndrivelse, kan ekstrakostnadene bli mange tusen kroner hvis gjelden er stor nok.
Fare for betalingsanmerkning
30 dager etter at en rettslig inndrivelse er startet, kan du få en betalingsanmerkning. Den kan gjøre det vanskelig å ta opp lån eller opprette et telefonabonnement, blant annet. Anmerkningen slettes så snart du betaler alt du skylder.
Kontakt utstederen hvis du har betalingsproblemer
Har du problemer med å betale kredittkortregningen, må du kontakte banken eller kredittkortselskapet du har fått kortet av så raskt som mulig. Vær ærlig om betalingsproblemene. Forklar at du ønsker å gjøre opp for deg, men at du trenger hjelp med å komme deg over kneika.
Den som har gitt deg kortet, kan foretrekke å finne en løsning fremfor å sende kravet til inkasso. Løsningen kan bli en nedbetalingsplan for gjelden. Vær oppmerksom på at kortet ditt kan bli sperret for bruk mens du betaler ned gjelden.
Bli kvitt kredittkortgjelden raskere
Du kan altså velge å bare betale minstebeløpet på kredittkortregningen. Gjør du dette lenge nok, kan gjelden vokse seg stor, så lenge du fortsetter å bruke kortet. Dette er kostbart. Har du kredittkortgjeld på 100.000 kroner, kan renten alene koste deg om lag 3.000 kroner i måneden. Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det. Den mindre gode nyheten er at du trolig må anstrenge deg litt.
- Sett kortbruken på pause
Skal du kvitte deg med kredittkortgjeld, bør du unngå at den vokser videre. Ikke bruk kortet igjen før gjelden er til å leve med. - Bruk muligheten for ekstra innbetalinger
Du behøver ikke å vente på kortfakturaen for å betale ned gjelden. Så snart du har penger til overs, kan du logge inn i nettbanken eller appen og betale inn et ekstra avdrag. - Fokuser på nedbetalingen
Prioriter kredittkortgjelden så snart du får ekstra penger mellom hendene. Gaver, feriepenger, skattepenger eller arv kan ta store jafs av den utestående saldoen. - Ekstrainntekter?
Har du ting eller klær du kan selge? Kan du ta på deg små oppdrag i de mange småjobbgruppene på Facebook? Alle monner drar for å redusere gjelden.
En ekstra innsats for å bli kvitt eller redusere kredittkortgjeld behøver ikke å pågå lenge. Etter noen måneder skal du se at det er atskillig hyggeligere å åpne fakturaene fra kortselskapet.
Vanlige spørsmål om kredittkortfaktura
Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.
