Hva er en bufferkonto?
En bufferkonto er sparepenger som er satt av til uforutsette utgifter. Denne kontoen fungerer som en økonomisk støtdemper når uventede kostnader dukker opp, slik som bilreparasjoner, hvitevarer som må erstattes eller plutselige medisinske utgifter. Målet med en bufferkonto er å gi økonomisk trygghet ved å ha midler tilgjengelig som kan dekke slike uforutsette utgifter uten å måtte ty til kredittkort eller lån.
Bufferkontoen bør være lett tilgjengelig, men samtidig separat fra daglig brukskonto slik at pengene ikke blir brukt til daglig forbruk. Mange banker tilbyr høyere rente på bufferkontoer enn vanlige brukskontoer, noe som også gjør det gunstig å ha pengene plassert her.
Hvor mye er det normalt å ha i sparepenger?
Hvor mye man bør ha i sparepenger kan variere stort avhengig av individuelle omstendigheter, som inntektsnivå, faste utgifter og personlige mål. Generelt sett anbefales det å én til tre månedslønninger på bufferkontoen. Dette betyr at du har nok penger til å dekke faste utgifter dersom økonomien får et trøkk.
Beløpet du bør ha oppspart avhenger derimot av din situasjon og hvor mye du eier.
– Eier du bil og bolig, er det anbefalt å ha mer på bufferkontoen enn hvis du leier bolig og ikke har bil, uttalte siviløkonom Hallgeir Kvadsheim til NRK.
Hva er en bra buffer?
En bra buffer er en sum penger som er tilstrekkelig til å dekke uforutsette utgifter uten å sette økonomien din i fare. Hva som er en bra buffer er veldig individuelt, og avhenger av både livssituasjon, inntekt, lån og forbruk. Familier med barn, høyere inntekter eller mange faste utgifter har ofte en høyere buffer sammenlignet med studenter eller personer med lave utgifter.
Så mye anbefales det å ha i buffer
Som nevnt, er det viktig å beregne hvor mye du må ha i buffer i henhold til din situasjon. Ifølge Storebrand anbefales det å ha så mye penger på bufferkontoen, basert på ulike situasjoner:
| Situasjon | Anbefalt buffer |
|---|---|
Unge og studenter | 5000-15 000 kroner |
Voksne uten barn | 15 000-25 000 kroner |
Småbarnsforeldre | 30 000-50 000 kroner |
Tenåringsforeldre | 40 000-60 000 kroner |
Voksne med fraflyttede barn og pensjonister | 40 000-60 000 kroner |
Hvor mye er det vanlig å ha på brukskonto?
Hva som er vanlig å ha på brukskontoen er umulig å svare på, da det er forskjellige fra person til person. Det er derimot viktig å skille mellom brukskonto og bufferkonto. Det anbefales å ha et mindre beløp på brukskontoen, som er rettet mot å dekke månedlige utgifter. Har du alle pengene dine på en brukskonto, og ikke på en bufferkonto, vil du få en dårligere rente, samtidig som du risikere å bruke opp sparepengene dine.
Du burde derfor fokusere på å ha mesteparten av sparepengene dine på en buffer- eller sparekonto, hvor de kan vokse gjennom renter. Likevel bør du ha nok på brukskontoen til å betale for daglige utgifter.
Hva er forskjellen på buffer og sparekonto?
En bufferkonto er en sparekonto spesifikt dedikert til uforutsette utgifter. Målet med en bufferkonto er å ha penger tilgjengelig for uventede hendelser, uten at det påvirker den daglige økonomien.
En sparekonto derimot, kan ha ulike formål. Det kan være langsiktige mål som pensjon, ferie, kjøp av bolig, eller andre større investeringer. Renten på en sparekonto kan ofte være høyere enn på en bufferkonto, avhengig av kontotypen og banken. Sparekontoer kan også ha begrensninger på antall uttak per år for å oppmuntre langsiktig sparing.
Har du mange år til pensjon? Da er det i så fall anbefalt å flytte over penger fra sparekontoen og over til fondssparing.
Hvordan spare til buffer?
Å spare til en buffer kan virke overveldende, men det kan gjøres enklere ved å følge noen enkle trinn:
- Lag en budsjettplan: Kartlegg dine inntekter og utgifter for å se hvor mye du kan sette av til buffer hver måned.
- Overfør penger hver måned: Overfør penger fra din brukskonto til bufferkontoen hver måned. Dette gjør at sparingen blir en naturlig del av dine økonomiske rutiner.
- Reduser unødvendige utgifter: Identifiser og kutt ned på ikke-essensielle utgifter, som dyre abonnementer eller hyppige restaurantbesøk.
- Sett realistiske mål: Start med et mindre beløp og øk dette gradvis. Målet er å bygge opp bufferkontoen over tid uten å måtte gjøre store ofre i dagliglivet.
- Bruk ekstra inntekter: Eventuelle bonuser, skattepenger eller andre ekstra inntekter kan settes direkte inn på bufferkontoen.
Det kan kanskje virke litt motsigende, men har du for mye på bufferkontoen kan dette også være negativt. Dette kan nemlig gå ut over din langsiktige økonomi, i og med at du får en høyere avkastning via aksjer og fond.
Dette bør prioriteres før du sparer en buffer
Før du begynner å spare til en buffer, bør du prioritere dette i forkant:
- Nedbetaling av høy rente gjeld: Hvis du har kredittkortgjeld eller andre lån med høy rente, bør du prioritere å betale ned dette først. Renteutgiftene kan være så høye at de overgår fordelene ved å ha penger på en bufferkonto. Da kan det være lurt å vurdere delbetaling.
- Nødvendige forsikringer: Sørg for at du har tilstrekkelige forsikringer, som innboforsikring, livsforsikring og reiseforsikring. Dette gir en viss økonomisk trygghet i tilfelle uforutsette hendelser. Blir du syk og ikke har tilstrekkelig forsikring, vil dette spise opp av bufferkontoen relativt raskt.
Sparekonto eller fond
Har man penger til overs, er det vanlig å vurdere om man bør sette av penger på sparekonto eller fond. Her er det viktig å forstå forskjellen på kortsiktig sparing, langsiktig sparing og risiko.
Sparekonto gir stabilitet og trygghet
En sparekonto tilbyr en sikker og tilgjengelig måte å lagre penger på. Fordelene inkluderer lav risiko, siden pengene er beskyttet og vil ikke tape verdi. Sparekontoer gir også enkel tilgang til midlene, noe som gjør dem ideelle for å håndtere uforutsette utgifter effektivt.
Skal du kjøpe bolig om ett år? Da bør du ha penger i sparekontoen og ikke i et fond. For med sistnevnte kan du risikere at verdiene tapes, som kan resultere i at du ikke får kjøpt bolig du ønsker.
Fond er anbefalt for langsiktig sparing
Fond er mer ideelt for personer som skal spare over lengre tid. Historisk har aksjefond gitt en vesentlig høyere avkastning enn å sette penger i en sparekonto. Det anbefales derimot at du har et tidsperspektiv på minimum fem år hvis du skal sette midlene i et aksjefond.
En fornuftig tilnærming kan være å bruke sparekontoen som primær buffer for nødsituasjoner og umiddelbare behov, mens fond kan være mer egnet for langsiktig sparing som pensjon eller andre større økonomiske mål. Dette balanserer behovet for trygghet med potensialet for vekst over tid.
Kredittkort som en løsning til buffer?
Kredittkort kan fungere som en løsning til buffer på kort sikt, hvis man trenger å låne penger innen en kort periode. Det er flere grunner til at kredittkort ikke bør erstatte en bufferkonto:
- Høy rente: Kredittkort har ofte svært høye renter sammenlignet med andre låneformer. Å dekke uforutsette utgifter med kredittkort kan raskt føre til stor gjeld.
- Økt risiko for gjeld: Å stole på kredittkort for uforutsette utgifter kan føre til at man bruker mer enn man har råd til å betale tilbake.
- Gebyrer: For sen betaling og overtrekk kan medføre høye gebyrer.
Mens kredittkort kan være nyttig i nødstilfeller, bør de ikke sees som en erstatning for en solid bufferkonto. Det er viktig å ha en plan for å betale tilbake kredittkortgjeld raskt hvis man må bruke det i en nødsituasjon.
Kredittkort kan gi økonomiske fordeler
Selv om kredittkort ikke bør erstattes med en bufferkonto, kan det være økonomisk gunstig å eie et slikt kort. Flere kredittkort kommer nemlig med flere fordeler, som forsikringer, bonuser og rabatter. Disse fordelene gjør at man kan redusere utgiftene, som igjen kan minske sjansen for å oppnå økonomiske problemer.
Kredittkort anbefales først og fremst for personer som har god kontroll på økonomien. Klarer du å betjene lånet og betaler innen kortets rentefrie periode, er det et helt gratis lån.
Les om fordeler med kredittkort her.
Oppsummering
En bufferkonto er viktig for å bygge en sunn økonomi, både nå og for fremtiden. En tilstrekkelig buffer gir økonomisk trygghet og sikrer at du kan håndtere uforutsette utgifter uten å måtte ty til kredittkortgjeld eller ta opp dyre lån.
Størrelsen på bufferkontoen bør tilpasses din økonomiske situasjon. Ved å følge en strukturert spareplan, prioritere riktig og velge de rette spareproduktene, kan du bygge opp en solid buffer som gir økonomisk trygghet i både gode og dårlige tider.
Ofte stilte spørsmål om hvor mye man bør ha i buffer
Heisann! Mitt navn er Kim og jeg har i flere år jobbet som journalist innen finans og økonomi. Jeg brenner for å øke forståelsen for privatøkonomi blant folket, slik at man tar bedre finansielle valg og oppnår en bedre hverdag. På Bestekredittkortet setter jeg i all hovedsak søkelyset på fordelene man kan få ved å ta bevisste valg rundt innskaffelse av kredittkort.
