Har stor betydning
Hver gang du søker om kredittkort, må du gjennomgå en kredittsjekk. I denne guiden skal vi fortelle deg alt du må vite om en slik sjekk. Du får vite hvorfor du ikke får kredittkort uten kredittsjekk. I tillegg forteller vi deg hva du kan gjøre for å få en topp kredittscore.
Kredittsjekken kan ha stor betydning:
- En god kredittvurdering øker sjansen for at du får kortet du ønsker deg.
- I tillegg kan du få høyere kredittscore.
Før alt annet, skal vi fortelle deg hva dette handler om.
Hva er en kredittsjekk?
En kredittsjekk er en evaluering av din evne til å betale tilbake gjeld. Sagt på en annen måte, er det en vurdering av din kredittverdighet.
Noen sier også at formålet med sjekken er å finne ut hvor stor risiko det er for at du pådrar deg betalingsproblemer i nærmeste fremtid, vanligvis de neste 12 månedene.
Evalueringen utføres vanligvis av kredittvurderingsbyråer. Disse samler inn informasjon om økonomien din.
Kredittsjekk brukes, blant annet, av banker og kredittkortselskaper slik at de kan bestemme seg for om de skal gi deg lån eller kreditt, og hva renten skal bli. Sjekken kan også avgjøre hvor høy kredittgrense du får med kredittkortet ditt.
Kredittsjekken kan ende med at du får en kredittscore. Dette er en poengsum på en skala fra 0–100 eller 0–1.000 (ulike byråer bruker forskjellige skalaer). Jo høyere poengsummen din er, desto høyere kan kredittgrensen bli.
Er kredittsjekk og kredittvurdering det samme?
Noen sier kredittsjekk, andre sier kredittvurdering. Er det noen forskjell?
Vel, noen legger litt ulik betydning i de to begrepene:
- Kredittsjekk: En litt enklere vurdering av kredittverdigheten hvor målet er å finne ut om du har god nok inntekt og betalingsanmerkning.
- Kredittvurdering: En analyse av økonomien din som går grundigere til verks enn kredittsjekken.
For enkelhets skyld bruker vi kredittsjekk i resten av artikkelen. Målet er uansett det samme, uavhengig av hvilket begrep som brukes: Å finne ut om det er trygt å gi deg kredittkortet du vil ha.
Hvordan gjennomføres en kredittsjekk?
En kredittsjekk starter med at du sender en søknad om kredittkort til en bank, for eksempel. Når banken mottar søknaden din, må den forsikre seg om at det er trygt å gi deg kort. Den vil bruke opplysningene du har oppgitt i søknaden til dette, men trenger ytterligere forsikringer om at du vil være en ansvarlig kredittkortinnehaver.
Derfor ber den om hjelp fra et kredittopplysningsbyrå. Når byrået mottar oppdraget fra banken, kan det bruke en rekke kilder for å finne ut så mye som mulig om økonomien din, slik som:
- Skatteetaten
- Folkeregisteret
- Gjeldsregistrene
- Inkassoselskaper
- Domstolene eller forliksråd
Etter hvert har byrået informasjonen det trenger. Nå kan den begynne selve vurderingen av kredittverdigheten din. Dette er noe av det de ser på:
- Hva du har i inntekt.
- Din betalingshistorikk.
- Hvor mye gjeld du har.
Ut ifra dette lager byrået en analyse som kan ende med at du får kredittscoren din. Når byrået er ferdig, kontakter det banken igjen og forteller hva konklusjonen er. Banken bruker opplysningene som en anbefaling når den skal bestemme seg for om du får kredittkortet du har søkt om.
Les mer: Dette skjer når du blir kredittvurdert.
Hva vektlegges i en kredittsjekk?
De forskjellige kredittopplysningsbyråene er tilbakeholdne med opplysninger som kan hjelpe oss med å forstå hva det legges vekt på i en kredittsjekk. Det er allikevel mulig å si noe om hva byråene ser etter når de henter inn informasjonen om deg:
- Alder – Hvor gammel du er, kan påvirke kredittverdigheten din. Yngre personer kommer vanligvis litt dårligere ut enn eldre mennesker.
- Gjeld – Hvor mye gjeld du har er en viktig faktor når byrået skal beregne risikoen for at du får betalingsvansker i nær fremtid.
- Inntekt – Hva du tjener har selvsagt mye å si for hvor kredittverdig du er. Jo mer du tjener, desto bedre kan kredittsjekken bli.
- Bosted og yrkesstatus – Byråene ønsker å finne ut om du skifter bosted eller jobb ofte. Hyppige adresseendringer og jobbskifter kan påvirke kredittsjekken negativt.
- Betalingsanmerkninger – En betalingsanmerkning er en offentlig advarsel om at du er en dårlig betaler. Det er viktig for byråene å sjekke om du har dette.
Det er summen av disse punktene som avgjør hvor stor kredittverdighet du har.
Hvorfor er kredittsjekk viktig?
For å forstå hvorfor en kredittsjekk er så viktig, må vi se på de norske lovene. I lov om finansavtaler (finansavtaleloven) står det dette i paragraf 5–2:
"Før det inngås en kredittavtale, herunder avtale om en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp, skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne."
Det står altså i loven at alle som skal ha kredittkort for eksempel, må kredittsjekkes. Bakgrunnen for at det er nedfelt i en egen lov er todelt: Loven skal sørge for at du og jeg ikke pådrar oss mer gjeld enn vi kan håndtere. Loven beskytter bankene også. Hvis for mange lån- og kredittkunder får betalingsvansker, kan bankene gå konkurs.
Norske myndigheter er klok av skade. Fra slutten av 1990-tallet til langt innpå 2010-tallet var utlånsveksten i Norge enorm. Altfor mange mennesker fikk låne altfor mange penger, ettersom bankene ikke hadde kontroll med hvor mye gjeld de hadde fra før. Mange med lån og kredittkort fikk store økonomiske problemer, noe som gjorde at myndighetene måtte ta affære. Resultatet ble, blant annet utlånsforskriften og innføringen av gjeldsregistre slik at bankene fikk bedre oversikt over låne- og kredittkortsøkernes eksisterende lån. Så, for å svare på spørsmålet om hvorfor kredittsjekk er så viktig? I en større sammenheng beskytter den norsk økonomi fra å kollapse.
Hvem gjennomfører kredittsjekker?
Det er vanligvis egne kredittopplysningsbyråer som utfører kredittsjekker. De meste kjente byråene er:
- Dun & Bradstreet
- Creditsafe
- Tietoevry
- Experian
- Bislab
Tidligere måtte alle som ønsket å utføre kredittvurderinger av privatpersoner og bedrifter ha konsesjon til å gjøre dette fra Datatilsynet. Dette kravet eksisterer ikke lenger, noe som gjør at det er en teoretisk mulighet for at flere kan utføre slike vurderinger.
De fleste bankene og kredittkortselskapene benytter allikevel tjenestene som kredittopplysningsbyråene tilbyr. Å utføre en grundig kredittsjekk er komplisert. Byråene har verktøy og rutiner som gjør dem til naturlige valg for de fleste.
Hva er dine rettigheter?
Det er heldigvis ikke mulig for hvem som helst å utføre en sjekk av kredittverdigheten din når som helst. Når noen ønsker å sjekke deg, må de følge Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven).
Her står det, blant annet, at det først og fremst er finansforetak, slik som banker og kredittkortselskap, Husbanken og Statens Pensjonskasse, som kan be om kredittsjekker. Også byråer som skal lage kredittscore, får tilgang til kredittopplysningene dine.
Viktigst av alt, er dette: Alle som vil kredittsjekke deg, må ha et rettslig grunnlag. Sagt på en annen måte, må de ha en god grunn som følger lovverket.
Det finnes andre anledninger også, når kredittverdigheten din blir vurdert:
- Når du starter abonnement - Hvis du skal kjøpe ny telefon og starte et nytt abonnement, kan du bli kredittvurdert.
- Leie bolig - En boligutleier kan be om en kredittsjekk av deg før du skriver under en leieavtale, men da må du først gi ditt samtykke.
- Ny jobb - Også enkelte arbeidsgivere kan be om at kredittverdigheten din vurderes. Dette gjelder først og fremst for høyere stillinger som innebærer et økonomiansvar.
Lovverket gir deg rettigheter hvis kredittverdigheten din blir vurdert. Du skal få et varsel om at du er blitt sjekket, et såkalt gjenpartsbrev. I brevet skal du informeres om dette:
- Hvem som har bedt om vurderingen.
- Hvilken informasjon som ble delt med oppdragsgiveren.
Kredittsperre?
Det er fullt mulig å reservere seg mot å bli kredittvurdert. For å gjøre dette, må du logge deg inn hos hvert enkelt av kredittopplysningsbyråene. Du kan bruke BankID til dette.
Når du har logget deg inn, kan du opprette en kredittsperre. Denne gjør det vanskeligere for oppdragsgivere å engasjere kredittopplysningsbyråene.
Sperren gjelder ikke for alt:
- Skal du søke om kredittkort for eksempel, overstyres sperren av kredittkortselskapets behov for å vurdere økonomien din.
- Inkassoselskaper kan også få kredittopplysningene dine uten din tillatelse når de skal oppdatere relevant informasjon om deg og din økonomi.
Ønsker du å opprette en kredittsperre: Da kan du starte med disse adressene:
- TietoEvry
- Experian
- Dun and Bradstreet (Soliditet)
- Creditsafe
Du har også rett til å vite hva kredittopplysningsbyråene har lagret om deg. Derfor har alle kredittopplysningsbyråene egne sider hvor alle nordmenn over 18 år kan sjekke hvilke opplysninger byråene har om hver enkelt. Du kan bruke lenkene i det forrige avsnittet for å sjekke selv. At du får innsyn, er viktig. Det hjelper deg med å oppdage feil. Feil, som i verste fall hindrer at du får kredittkortet du ønsker deg. Oppdager du en feil når du sjekker opplysningene dine, skal du kontakte byrået som har den gale opplysningen. Be om hjelp til å rette opp feilen. Du bør også sjekke alle de andre byråene for å se om de også har den samme feilen.
Hvordan kan jeg vite kredittscoren min?
En kredittsjekk ender altså med at du får en kredittscore. Denne poengsummen har stor betydning for det økonomiske livet ditt.
- Den kan avgjøre om du får kredittkortet du ønsker deg.
- Den kan også bestemme kredittgrensen på kortet du får.
Det er mulig å se hvilken kredittscore du har. Det første alternativet er å logge inn på Experian, som er det eneste byrået som er villig til å vise deg hvilken poengsum det har gitt deg. Bare vær klar over at du må betale 49 kroner for å se den, noe vi mener er en liten fornærmelse. Det er tross alt din egen score du ber om å få se.
Det andre alternativet er å bruke en av tjenestene som lar deg se kredittscoren din gratis. Her er noen av dem:
- Unoscore
- Lendo
Vær klar over at du kan få vidt forskjellige poengsummer etter hvilken tjeneste du sjekker. Grunnen er at de ulike gratistjenestene bruker data fra forskjellige kredittopplysningsbyråer.
Les mer: Slik kredittsjekker du deg selv.
Bedre din kredittscore?
Kredittscoren din er altså en poengsum på en skala fra 0–100 eller 0–1.000. Den er summen av en rekke faktorer og har store konsekvenser:
- Den avgjør om du får kredittkort.
- Den bestemmer hva kredittgrensen på kortet blir.
Kredittopplysningsbyråene snakker ikke veldig høyt om hvilke skalaer de bruker. Derfor har vi laget følgende eksempel:
- 0-20 poeng: Svært høy risiko.
- 21-40 poeng: Høy risiko.
- 41-60 poeng: Moderat risiko.
- 61-80 poeng: Lav risiko.
- 81-100 poeng: Svært lav risiko.
Har du en kredittscore på 18, er det en svært høy risiko for at du får betalingsvansker de neste 12 månedene. Derfor vil du trolig også få avslag på søknaden din om kredittkort.
Den gode nyheten? Du kan gjøre en hel del selv for å forbedre kredittscoren din:
1. Øk inntektene
En økning i inntekten kan gi kredittscoren din en merkbar boost. Hva med å be sjefen om høyere lønn eller bytte til en bedre betalt jobb? Du kan også ta en ekstrajobb for en tid, ikke minst for å gjøre noe med det neste tipset.
2. Reduser gjelden
Jo mer du klarer å redusere gjelden, desto bedre vil kredittscoren din trives. Forsøk å betale inn ekstra avdrag på gjelden din, for eksempel med pengene fra ekstrajobben. Begynn med den dyreste gjelden først, vanligvis den som har høyest rente.
3. Unngå å ta opp ny gjeld
Hver gang du tar opp lån eller mottar et nytt kredittkort, får kredittscoren svi. Unngå å ta opp mer gjeld hvis du ønsker å forbedre poengsummen.
4. Bli kvitt betalingsanmerkninger
Har du én eller flere betalingsanmerkninger? Ingenting ødelegger kredittscoren like mye. Heldigvis forsvinner de så snart du betaler det du skylder. Dermed øker også poengsummen du får i en kredittsjekk.
5. Kvitt deg med kredittkort
- Hæ, er ikke dette en guide til hvordan man kan skaffe seg kredittkort, spør du kanskje? Jo, det er det fortsatt. Men av og til kan kredittkort du har stå i veien for at du får kredittkort du vil ha.
Mange av oss har kredittkort vi aldri bruker. Selv om du ikke har gjeld med ubrukte kredittkort, kan de allikevel påvirke kredittscoren. Det er nemlig kredittgrensen som teller og ikke den utestående saldoen. Så har du kredittkort du aldri bruker, si opp avtalen slik at kredittscoren han bli litt høyere.
Som du sikkert forstår, kan det ta tid å forbedre poengsummen du får når du blir kredittvurdert. Dessverre finnes det ikke mange snarveier. Men bretter du opp ermene og arbeider målbevisst er belønningen som venter på deg bedre valgmuligheter blant kredittkort og høyere kredittgrenser.
Les mer: Hvordan øke kredittscore?
Konklusjon
Alle som skal ha kredittkort eller låne penger i Norge skal bli kredittvurdert, ifølge norske lover. Det er vanligvis egne kredittopplysningsbyråer som utfører en kredittsjekk.
Kredittsjekken ender med at du får en kredittscore, vanligvis på en skala fra 0–100. Jo høyere poengsum du får, desto større er muligheten for at du får kredittkortet du ønsker deg og at kredittgrensen blir høy.
De som ber om en kredittsjekk av deg må ha en saklig grunn. Å søke om kredittkort eller lån er grunn god nok til at kredittverdigheten din kan sjekkes. Du kan reservere deg mot en sjekk, men en slik kredittsperre overstyres automatisk hvis du skal søke om kredittkort, for eksempel.
Du kan påvirke din egen kredittscore på flere måter. Å øke inntekten og å redusere gjeld teller positivt for hvilken score du får. Har du betalingsanmerkning, vil kredittscoren bli svært lav. Så snart du betaler det du skylder, forsvinner anmerkningen mens kredittscoren gjør et solid hopp oppover.
Vanlige spørsmål om kredittsjekker
Jeg heter Birgit og er redaktør for Bestekredittkortet.com. Det har jeg vært siden høsten 2020. Jeg har det overordnede ansvaret for alt innhold som publiseres på våre nettsider og at alle fakta vi presenterer er korrekte, slik som at oppgitt rente på kredittkortgjeld er riktig og at alle bonuser er nevnt. Jeg er trolig også den som svarer deg når du kontakter oss, for eksempel via epost. Jeg skal i størst mulig grad ha kunnskap om alt som har med kort å gjøre, men for øyeblikket fokuserer jeg på gratisforsikringer utover reiseforsikringene.
