Kredittkort oversikt – Slik får du kontroll
Denne guiden gir deg full kredittkort-oversikt. Ønsker du å vite hvilke kort som er registrert på deg? Vil du finne ut hvor mye du skylder med kortene? Trenger du å vite hvilken kredittgrense kortene dine har?
Da er dette guiden for deg.
Kredittkort oversikt – Lett å kontrollere
Har du kredittkort og ønsker oversikt over alle bevegelser på kortet?* Dette er svært lett med de fleste kortene på markedet.
- Det følger en egen nettbank eller kundesider med de fleste kortene.
- Mange banker og kredittselskap tilbyr også apper som du kan laste ned på telefonen.
- Du kan sette opp SMS-varsler og push-meldinger for kortbruk.
Det lønner seg å følge med på hva som skjer med kredittkort, hva kortet brukes til og hvem som mottar pengene.
Du har flere verktøy til rådighet:
- I nettbanken eller på kundesidene får du full oversikt over all kortbruk.
- Det samme får du i apper som følger med kortene.
- Du kan også få varsel hver gang det trekkes penger fra kortet.
Verktøyene hjelper deg med å sjekke at du ikke betaler for mye for en vare eller tjeneste. De kan også varsle deg hvis kortet blir misbrukt. Opplever du det siste, må du kontakte banken eller kredittselskapet du har fått kortet av umiddelbart for å sperre det.
* Bevegelser på kortet betyr at kortet belastes og at noen forsyner seg med penger fra det.
Full oversikt over kort og gjeld
Et annet behov for kredittkort-oversikt kan handle om at man ønsker å sjekke hvor mange kredittkort man faktisk har, og hva kredittgrensen og den utestående saldoen er på hvert kort.
Visste du at mange nordmenn faktisk ikke vet at de har kredittkort eller hvor mange kort de har?
Dette skyldes delvis at enkelte tilbydere tidvis har «kastet» kredittkort etter folk som ikke har bedt om dem. Flere som har tatt opp forbrukslån, for eksempel, har fått kredittkort med «på kjøpet» hvis banken tilbyr både lån og kort.
Du kan selvsagt saumfare arkivmapper og innboksen på telefonen på jakt etter kredittkortavtaler.
Et bedre alternativ er å sjekke et av de norske gjeldsregistrene.
Gjeldsregisteret.com og Norskgjeld.no
1. juli 2019, fikk Norge to gjeldsregistre:
- Gjeldsregisteret AS
- Norsk Gjeldsinformasjon
Det er selskapet Tietoevry Norway AS som driver Gjeldsregisteret, mens Norsk Gjeldsinformasjon eies av, blant annet, de største bankene i Norge (DNB, Sparebank 1, Eika-bankene og Nordea).
Det fine med gjeldsregistrene, er at de inneholder en oversikt over all den usikrede gjelden din, slik som kredittkort. I tillegg er registrene enkle å bruke hvis du har BankID.
Slik logger du inn på Gjeldsregisteret AS (Gjeldsregisteret.com):
- Åpne registeret i nettleseren din.
- Klikk på lenken som heter «Innsyn i egne opplysninger».
- Deretter klikker du på knappen som er merket med «Logg inn».
- Velg elektronisk ID (BankID, Buypass eller Commfides).
- Følg instruksjonene på skjermen.
Så snart du har logget deg inn, får du full oversikt over dette:
- Hvilket eller hvilke kredittkort du eier.
- Hva kredittgrensen er på hvert enkelt kort.
- Den rentebærende saldoen.
- Utestående saldo det ikke er lagt rente på enda.
Du ser også hva den nominelle renten er, og hvilke gebyrer du blir belastet med.
Å logge seg inn hos Norsk Gjeldsinformasjon (Norskgjeld.no) er enda enklere:
- Åpne hjemmesiden i en nettleser.
- Trykk på «Logg inn»-knappen.
- Velg elektronisk ID (BankID, Buypass, Commfides eller MinID).
Vel inne, får du de samme opplysningene som hos Gjeldsregisteret, men oppsettet av informasjonen er forskjellig.
Vi liker Gjeldsregisteret best. Grunnen er at her kan du også laste ned en PDF-rapport med alle opplysningene. Dette tilbyr ikke konkurrenten.
Forbrukslån også
Begge gjeldsregistrene inneholder også oversikt over forbrukslånene dine. Du ser, blant annet, hva du skylder hvem, hvor mye som står igjen av gjelden og hva du betaler hver måned.
I skrivende stund er registrene ikke komplette. Det er flere typer gjeld som mangler, slik som:
- Boliglån.
- Billån og båtlån.
- Studielån.
Dette vil snart endre seg. 31. mai 2022, vedtok et enstemmig Storting å utvide gjeldsregistrene slik at de omfatter alle typer gjeld, både uten og med sikkerhet.
Hva kan du gjøre med opplysningene?
Så, hva kan du gjøre med opplysningene i Gjeldsregisteret, for eksempel? Jo, du kan bruke informasjonen til å forbedre økonomien din. Ikke minst kan du øke sjansen for å få lån og mer kreditt.
Når du sender en lånesøknad til en bank, sjekker saksbehandleren gjeldsregisteret for å finne ut hvor mye gjeld du har fra før. I den forbindelse, teller kredittkortenes kredittgrense mer enn de utestående saldoene.
Et kredittkort med høy kredittgrense, kan redusere bankens utlånsvilje selv om den utestående saldoen er 0,-.
Hva løsningen er? Å si opp kredittkortene du sjelden eller aldri benytter.
Du kan lese flere tips om hvordan du kan forbedre økonomien din under.
Hvorfor ble Gjeldsregisteret opprettet?
Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon er resultat av en ellevill vekst i nordmenns låneopptak fra begynnelsen av 2000-tallet til langt inn i 2010-årene:
- I år 2000 utgjorde nordmenns gjeld om lag 170 % av den disponible inntekten.
- 15 år senere hadde dette tallet økt til cirka 215 %.
I tallene skjuler det seg, blant annet, historier om mennesker som fikk ta opp det ene forbrukslånet etter det andre helt til at gjelden ble umulig å håndtere. Grunnen var at bankene ikke visste hvor mye gjeld disse personene allerede hadde.
Etter en politisk prosess som varte i flere år, vedtok Stortinget endelig at det skulle opprettes registre med oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkort. I 2019 ble altså Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon en realitet.
I dag er registrene verdifulle verktøy for bankene. De forhindrer at vi får låne mer enn vi har råd til.
Hvordan brukes informasjonen?
Norske banker er gjeldsregistrenes største kunder. Hver gang du søker om kredittkort, for eksempel, sjekker banken eller kredittselskapet hvor mye gjeld du står oppført med i registrene.
- Ser de at du har mye gjeld allerede, kan det hende at de avslår søknaden.
- Alternativt kan de tilby deg kort med en lavere kredittgrense enn hva du ønsker.
Nå er det ikke bare banker og kredittselskap som har tillatelse til å «snoke» i gjelden din. Det har kredittopplysningsbyråene også.
Påvirker kredittscoren
Hver gang du søker om kredittkort, eller andre typer lån, blir du kredittvurdert. Norske myndigheter har pålagt banker og kredittselskap å vurdere kredittverdigheten til alle kreditt- og lånesøkere.
En kredittvurdering er kort fortalt en sjekk av økonomien din. Den skal slå fast at du klarer å håndtere gjelden du får med kredittkort, for eksempel.
- Det er ikke bankene eller kredittselskapene som utfører vurderingen.
- Kredittvurderinger gjennomføres av egne kredittopplysningsbyrå.
- Byråene utfører kredittvurderinger med tillatelse fra Datatilsynet.
- Bisnode, Experian og Evry er de mest kjente byråene.
Når du blir kredittvurdert, innhenter byråene opplysninger om deg fra en rekke, offentlige registre. Vurderingen ender med at du får en poengsum, en såkalt kredittscore.
- Noen byråer bruker en poengskala som går fra 0–100.
- Andre benytter skalaer fra 0–1.000.
Jo høyere kredittscoren din er, desto større muligheter har du for å få kredittkort eller lån.
Alle kredittopplysningsbyråene har tilgang til gjeldsregistrene, noe som kan avgjøre om du får kredittkort eller ikke:
- Du sender en kredittkortsøknad til en bank.
- Banken ber om at det utføres en kredittvurdering av deg.
- Kredittopplysningsbyrået samler inn informasjon om økonomien din.
- Byrået vurderer opplysningene og gir deg en kredittscore.
- Banken mottar resultatet av vurderingen og tar en avgjørelse.
Hvis kredittopplysningsbyrået oppdager at du allerede har kredittkort, kan du få trekk i kredittscoren. Ettersom det er kredittgrensen som er avgjørende, og ikke den utestående saldoen, kan du få poengtrekk selv om du aldri har brukt kortet.
Det samme prinsippet gjelder når du får ditt første kredittkort også. Du vil trolig oppleve at kredittscoren går ned når du får kortet, noe som kan redusere mulighetene for å få lån eller andre kredittkort.
Bruk gjeldsregistrene til å forbedre økonomien
Noen får en ekkel klump i magen når de besøker et gjeldsregister for første gang.
- Jøss, har jeg virkelig så mye gjeld, tenker de trolig.
Å sjekke størrelsen på den totale gjelden kan gi noen og enhver en kalddusj. Fordelen er at du kan bruke registrene som et verktøy til å forbedre økonomien din.
Her er en enkel og effektiv guide til hvordan gjeldsregistrene kan hjelpe deg i stedet for å gi deg ubehag.
1. Skaff deg oversikt over gjelden
Å gjøre noe med gjelden starter med å finne ut hvem du skylder hvor mye. Du må også finne ut hva du betaler på gjelden hver måned.
Enten det er kredittkort eller annen gjeld uten sikkerhet, finner du det meste av informasjonen i gjeldsregistrene.
2. Samle gjelden i et refinansieringslån
Har du både små forbrukslån og kredittkortgjeld, kan det lønne seg å samle gjelden i ett refinansieringslån.
Slike lån minner om forbrukslån, men har vanligvis en litt lavere rente. Sammenlignet med renten på kredittkortgjeld, er lånerenten billig. Det kan være snakk om godt over 10 prosentpoeng i forskjell.
Samler du gjelden på denne måten kan du spare mange hundre, for ikke å si mange tusen kroner hver måned. Forutsetningen er at refinansieringslånet har lavere rente enn hva du betaler i snitt på kredittkortgjeld og smålån.
3. Bak gjelden inn i huslånet.
Eier du en bolig? En annen metode er å bake forbrukslån og kredittkortgjeld inn i et huslån. Dette kan redusere de månedlige lånekostnadene enda mer enn et refinansieringslån. Grunnen er den lave renten på boliglån.
Bare vær klar over at metoden kan gi deg en høyere rentekostnad alt i alt på den innbakte gjelden. Et boliglån kan vare i 30 år. Selv med en lav rente kan den lange løpetiden gjøre at du til slutt betaler mer på gjelden.
4. Bli kvitt gjelden raskere.
Når du samler kredittkortgjeld i et refinansieringslån eller baker den inn i boliglånet, heter det på fint at du refinansierer. Uansett hvilken metode du velger, vil du få mer penger til overs hver måned med en vellykket refinansiering.
Dette er dine penger som du gjør hva du vil med. Vi drister oss allikevel til å anbefale følgende triks:
Bruk så mye av pengene som mulig på ekstra innbetalinger på lånet eller lånene dine.
- Du blir kvitt gjelden raskere.
- Kredittscoren din øker kjappere.
Gjør du ekstra avdragsinnbetalinger til en vane, kan vi nesten garantere at du får en god følelse hver gang du logger deg inn i et gjeldsregister. Å se at gjelden krymper kan være god motivasjon for å holde på vanen helt til du blir gjeldfri.
Å øke inntekten hjelper også
Det er en klar sammenheng mellom opplysningene i gjeldsregistrene og størrelsen på kredittscoren din. Sier du opp kredittkortavtaler og betaler ned på forbrukslån, vil kredittscoren gå opp.
Scoren går opp hvis inntekten din øker også, men dette synes ikke i gjeldsregistrene, naturlig nok.
Så, hvor får kredittopplysningsbyråene denne informasjonen fra? Jo, skatteetaten. Alle inntekter du skatter av blir meldt inn til kredittopplysningsbyråene. Jo mer du tjener, desto bedre score kan du få.
Det er flere ting du kan gjøre for å øke inntekten:
- Be om lønnsforhøyelse.
- Bytt til en bedre betalt jobb.
- Skaff deg en ekstrajobb.
- Lei ut ett eller flere rom.
- Tjen penger på hobbyen eller ferdighetene dine.
Dette gir oss følgende slagplan:
- Bruk gjeldsregistrene for å skaffe oversikt over kredittkortgjeld og andre lån.
- Reduser de månedlige gjeldskostnadene med å samle gjelden i et refinansieringslån eller bak den inn i et boliglån.
- Øk inntektene.
Summen av disse tre punktene blir en høyere kredittscore, som er positivt for flere ting:
- Det blir enklere å få kredittkort med fordelene og kredittgrensen du ønsker deg.
- Å låne penger til alt fra forbruk til bil og bolig blir også lettere.
Vanlige spørsmål om kredittkort oversikt og Gjeldsregisteret
Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.
