Sjekker fremtidige betalingsvansker
En kredittsjekk er i realiteten en kvalifisert gjetning fra et kredittvurderingsselskap. I sin kredittvurdering av deg, vurderer selskapet hvor stor sjansen er for at du kommer til å få betalingsvansker i løpet av de neste 12 månedene.
Selskapet bruker data fra en rekke registre. Og basert på denne informasjonen, samt statistikk, avsier det sin «dom». Og denne «dommen» forteller oppdragsgiverne, for eksempel et kredittkortselskap, hvor høy sannsynlighet det er for at du havner i økonomiske vansker i løpet av det kommende året.
Du blir kartlagt
Hva er det egentlig som skjer når noen kredittvurderer deg? Selv om vi ikke kjenner alle detaljene, vet vi ganske mye om hva en kredittsjekk går ut på. Det hele starter med at du søker om et lån eller et kredittkort.
La oss tenke oss at det er et kredittkortselskap som mottar søknaden din. Det setter alltid pris på å få nye kunder. Men før det kan sende deg kort og pinkode, må det sjekke hvordan det står til med økonomien din. For selskapet vil unngå å tape penger på å gi deg et kort.
Derfor kontakter det et kredittvurderingsbyrå. Dette er selskaper som har fått lov av myndighetene til å sjekke privatøkonomien vår. De mest kjente selskapene er Experian og Bisnode. Det finnes flere selskaper også. Men det er som regel de to nevnte som utfører kredittsjekk av privatpersoner.
Finner ut mye
Ok. Nå har et av kredittvurderingsselskapene fått beskjed av kredittkortselskapet om å kredittvurdere deg. Kredittvurdererne skrider til verket og henter inn mye informasjon om deg. Dette er bare noe av det de klarer å finne ut:
- Hvor du bor.
- Hvem du bor sammen med.
- Hva du jobber med.
- Hvor mange penger du tjener.
- Og, ikke minst, hvor mye du har i gjeld.
Selskapene benytter en rekke registre for å finne denne informasjonen. De bruker blant annet Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og et av gjeldsregistrene. Og dette går kjapt. Det meste av dataene som finnes om deg og pengene dine, innhentes automatisk. I løpet av kort tid har kredittvurderingsselskapet alt det trenger.
Du får en poengsum
Når kredittvurderingsselskapet har opplysningene det trenger, analyserer det dataene. Deretter parer det analysen med statistikk. Og ut av dette kommer det en poengsum. For en kredittvurdering ender alltid med at du får en kredittscore.
Denne poengsummen kan være et sted mellom 1 til 100. Eller 1 til 300. De forskjellige selskapene bruker ulike poengskalaer. Felles for alle er at jo høyere kredittscore du ender opp med, desto bedre er det for deg og lånemulighetene dine. I vårt tilfelle, hvor vi søker om et kredittkort, øker sjansen for at du får tilsendt kortet hvis du får en høy kredittscore av kredittvurderingsselskapet.
Den endelige avgjørelsen
Det er ikke kredittvurderingsselskapet som avgjør om du får et kredittkort eller ikke. Det er det kredittkortselskapet som gjør. Derfor sender kredittvurderingsselskapet resultatet av kredittsjekken tilbake til kredittkortselskapet.
Og det er nå avgjørelsen faller. Når kredittkortselskapet vet hva kredittscoren din er, blir det mye lettere å si ja eller nei til å gi deg et kort. Noen kredittkorttilbydere avsier dommen automatisk basert på hvordan du kom ut av det i kredittsjekken. Andre gjør individuelle og manuelle vurderinger av hver enkelt søknad. Men fortsatt veier kredittscoren veldig tungt.
Hva påvirker kredittscoren?
Hvorvidt du får et kredittkort eller ikke, står og faller med kredittsjekken. Og hvor høy kredittscore du har fått. Så hva er det da som påvirker den endelige poengsummen? Godt spørsmål. Og dessverre finnes det ikke et nøyaktig svar på det. Kredittvurderingsselskapene holder nemlig en del kort tett til brystet. Ikke minst når det gjelder hva de legger til grunn for poengene de deler ut.
Men vi vet en del. Og dette er noen av de viktigste faktorene:
- Betalingsanmerkninger – Dette er faktoren som trolig har størst påvirkning på hva slags poeng du får. Har du en eller flere betalingsanmerkninger får du en svært lav score. Og dårlige odds for å få tildelt et kredittkort.
- Alder – Hvor gammel du er spiller også en rolle. Hovedregelen er at unge mennesker får en lavere poengsum på grunn av alder.
- Jobbsituasjon og inntekt – Fast arbeid teller positivt. Høy inntekt er enda bedre.
- Gjeld – Har du mye gjeld? Dette virker negativt inn på kredittvurderingen. Spesielt hvis du har flere små og dyre forbrukslån. Eller en del kredittkortgjeld.
Kan man påvirke kredittscoren?
Det er altså mange ting som er med på å avgjøre hva slags kredittscore du får. Og heldigvis kan du gjøre noe med flere av dem. Slik som betalingsanmerkninger, for eksempel. Disse bør du kvitte deg med uansett, og spesielt hvis du skal søke om lån eller kredittkort.
Å få en betalingsanmerkning er ikke kjekt i det hele tatt. Det fine med dem er at de forsvinner så snart du har gjort opp for deg. De varer med andre ord ikke evig. Har du betalt det utestående, finnes det snart ikke spor av det økonomiske uføret i noe register.
Gjeld er en annen ting du bør gjøre noe med. Spesielt hvis du har flere små forbrukslån med høy rente. Jo mer du klarer å redusere disse, desto bedre vil du komme ut av en kredittsjekk.
Klipp i stykker kredittkortet
I 2019 fikk Norge flere gjeldsregistre. Her er alt du har av forbruksgjeld ført opp. Forbrukslån, for eksempel. Og kredittkort. Det siste, altså kredittkortene, skal du sjekke grundig. I gjeldsregistrene er det nemlig kredittgrensen du har fått på kortene som teller. Og ikke den faktiske kredittkortgjelden.
La oss si at du har 50.000 kroner i forbrukslån. I tillegg har du to kredittkort. Et kort har en kredittgrense på 25.000 kroner. Grensen på det andre er 40.000 kroner. Og du har ikke en eneste krone i gjeld på kortene dine.
Allikevel vil du stå oppført med 105.000 kroner i gjeldsregisteret når noen kredittsjekker deg. Og det betyr at du risikerer å få 65.000 mindre i lån enn hva du kunne ha fått hvis den tilgjengelige kreditten i kortene ikke hadde telt.
Løsningen? Klipp i stykker kredittkort du ikke bruker. Og ta kontakt med kredittkortselskapene som har gitt deg kortene for å fortelle dem at du vil si opp kredittkortavtalene.
Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.
